MK2

Prosjektoppgave journalistikk

Mediekommunikasjon 2

Det sies at journalisten er en døende rase, men likevel får vi med oss nyheter som aldri før, bare på en annen måte. Avisa ligger klar i lomma vår til enhver tid. Journalistens oppgave er å formidle historier, peke på urettferdighet, gjøre kompliserte saker tilgjengelig for folk flest, informere leserne om viktige hendelser og mye mye mer.

Oppgaven:
1. Du skal produsere en journalistisk nyhets-artikkel med tekst og bilder etter journalistiske standarder.
2. Artikkelen skal være basert på egne kilder og intervju som du gjennomfører.
3. Det skal skrives et refleksjonsskjema til hvert av fokusområdene for artikkelen (se vedlegg). Du kan eventuelt spille inn refleksjonene dine muntlig på en lydfil (maks 10 minutter).

Krav til artikkelen:
Lengde: Ca. 3500 tegn inkludert mellomrom

Rammefaktorer:
Tid: 3 uker, alle MK2-timene. Veiledere. Rom: Klasserommet og ute i felten. Suksessfaktorer: Viktig å følge opplegget for hjemmearbeid (flipped classroom) og bruke veiledere aktivt på skolen.

Vurderingskriterier (eget skjema for kjennetegn på måloppnåelse):
– Kildebruk og intervju
– Bruk av nyhetskriterier
– Journalistisk arbeidsmetode
– Refleksjon over eget arbeid

Omvendt undervisning:
Består av fem leksjoner:
1: KVISA – Hva er en god nyhet
2: Kildebruk
3: Intervjuteknikk
4: Nyhetspyramiden
5: Tittel og ingress

Refleksjonsskjemaer:
Hvert av skjemaene har en liten introduksjon (les under) og 2*2 ruter med følgende overskrifter: Hva var bra? Hvorfor? Hva kunne vært gjort bedre? Hvorfor?

Nyhetsverdi

På hvilken måte har nyhetssaken din høy eller lav nyhetsverdi? Hvordan passer nyheten til din målgruppe? Bruk det du har lært om KVISA-prinsippene i refleksjonen

Kildebruk

På hvilken måte har du brukt kilder i nyhetssaken din, hva var bra, og hva kunne blitt gjort bedre? Bruk det du har lært om kildekritikk i refleksjonene dine.

Oppbygging av nyheten

Hvorfor har du bygget opp nyheten din slik du har gjort? Og hva syns du om vinklingen din? Hvordan har du brukt av tittel og ingress? Bruk det du har lært om den omvendte nyhetspyramiden og tittel og ingress i refleksjonene dine.

 

Til lærer:
Hjemmeundervisningen består av tekst lagt inn i en test på its learning, med kontrollspørsmål til hver tekst. Med unntak av leksjon 3 som består av videoer og leksjon 2 hvor en del av teksten er hentet fra Vær varsom-plakaten. Teksten er hentet fra Mediemøter 2, men med oppdaterte eksempler. På grunn av copyright-regler blir teksten ikke gjengitt.
På skolen har vi oppsummering av hva som har blitt gjennomgått i leksjonene. Videre jobber elevene med oppgaven og får mye tid til veiledning underveis, siden de allerede har gjort unna teoriundervisningen.

Tankereise intervju

Mediekommunikasjon

Tid: 10 minutter.

Å skulle ta sitt første intervju kan være en ubehagelig situasjon for mange. Det kan være krevende å skulle oppta en annens persons tid, og hva om spørsmålene ikke kommer som de skal?
Øvelse gjør mester, men det er ikke alltid vi får øvd oss på virkelige hendelser før vi står i det. En gang må være den første, og det er ikke så lett for en lærer å være med alle elevene ut på sitt første intervju for å «holde dem i hånden».

Ideen med en tankereise er å ta eleven med ut i situasjoner, uten å faktisk være der. Som lærer leder du dem gjennom opplevelsen som foregår i elevens hode. Senere kan elevene bruke teknikken på å øve selv på praktiske oppgaver som å intervjue, kjøre bil, montere et møbel, stelle en pasient eller ha munlig eksamen.
En refleksjon i etterkant forsterker læringsutbytte. Elevene kan reflektere over hvordan de klarte seg, og hva de må øve mer på.

Her er en tankereise for intervju.
Før historien leses sakte opp kan lyset slåes av. Hvis elevene sitter godt og avslappet er det viktigere å konsentrere seg om reisen. Det er lurt å lukke øynene for å ha fullt fokus. Det er også en god idé å forklare hensikten med øvelsen på forhånd.

Du har kommet frem til stedet dere har avtalt for intervjuet.
Du ser deg rundt før du går inn.
Hva legger du merke til?

Du tar en titt på klokken, du har møtt opp i god tid, akkurat som planlagt.

Du kjenner etter på kroppen, hvordan har du det nå? 

Du retter deg opp i ryggen
og sier til deg selv; dette går bra, dette klarer jeg.

Du går inn døren og møter den du skal intervjue.

Hvordan ser personen ut i dag? 

Hvilket humør er vedkommende i?

Du smiler
Sier hei
og rekker frem hånden mens du sier navnet ditt.
Håndtrykket ditt er fast, og du kjenner varmen i det faste håndtrykket du møter.

Mens dere går og finner et sted å sitte, småprater dere.
Du sier det var hyggelig at personen tok seg tid til intervju.

Dere sitter dere ned.

Du forklarer kort hva saken handler om.
Hvilke ord bruker du?
Du finner frem spørsmålene du har forberedt.

Du finner frem det du skal skrive på.

Hva er det første spørsmålet du stiller? 

Intervjuet er i gang.

Du noterer flittig underveis.

Du har ørene åpne, og kommer med oppfølgingsspørsmål underveis. 

Når intervjuet er ferdig sier du tusen takk. 

Du rekker det samme faste håndtrykket.
Flipped classroom undervisning:

Journalistikk vs. reklame

MK2
2 timer

Mål:

Drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon

  • Elevene skal kunne skille journalistiske og sponsede artikler på nett
  • Elevene skal kjenne til vær varsom-plakaten og tekstreklameplakaten
  • Elevene skal kunne problematisere gråsonen mellom journalistikk og reklame
  • Elevene skal kjenne til dagsaktuelle eksempler på gråsonen mellom journalistikk og reklame

DEL 1
Bruk artiklene fra Aftenposten «Ser du hvilken artikkel som egentlig er reklame?» og «To av disse fem sakene er reklame«.  

PDF: Ser du hvilken artikkel som egentlig er reklame?
Svar på spørsmålene:

  1. Hva er forskjellen på en journalistisk og betalt (reklame) nettartikkel?
  2. Hva kalles reportasjer som egentlig er reklame?
  3. Pressens faglige utvalg (PFU) vurderer å slå sammen to plakater med presseetiske retningslinjer. Hva heter disse, og hvorfor vurderer de å slå dem sammen?
  4. Hvorfor mener journalister at betalt innhold bør bli bedre merket på nett?
  5. Hva er konseptet bak Richmond Standard?
  6. Hvilken TV-serie brukte artikkelform som markedsføring i The New York times nylig?
  7. Hva var nyhetspoenget i artikkelen?
  8. Hvilket prinsipp i journalistikken må aldri fravikes, i følge Torstein Hvattum?
  9. Hva mener norske redaktører om innholdsmarkedsføring? Finn argumenter for og mot.

DEL 2

Gå inn på en nettavis og velg deg en sponset artikkel og en journalistisk artikkel.

Dokumenter valgene dine med skjermdump og link til begge artikklene.
Lag en liste med likheter og forskjeller på de to artiklene.
Du kan blant annet se på tittel, bilder, linker, fonter, kredditering (navn på forfatter og fotograf), hvilke kilder som er brukt.

FASITEN FINNER DU HER