Vurdering med rubrikker og video

Dette blogginnlegget er en del av et arbeidskrav i MOOCen IKT i læring. Et spennende, gratis nettstudie som anbefales på det varmeste. Her tar jeg for meg en vurderingsmetode ved bruk av digitale verktøy; video, skjema og dropbox (e.l.)Håper du har lyst til å teste denne måten å gi underveisvurdering på 🙂 (mer…)

Advertisements

Mine beste Its Learning-tips

Jeg har siden jeg selv gikk på videregående vært stor fan av læringsplattformen Its Learning. En av mine misjoner de tre årene jeg gikk der var å få norsklæreren min til å bruke verktøyet. Jeg lyktes i siste sekund.

Som elev brukte vi Its Learning stort sett til å hente ut informasjon. Men vi var også en liten gjeng som fant egne bruksområder. Vennegjengen hadde for eksempel en gruppe (vi kaldte denn Its Learning menighet, hehe) hvor vi delte erfaringer og morsomme historier oss i mellom (dette var akkurat før Facebook ble populært). En kompis opprettet også egen blogg på læringsplattformen som ble hyppig lest av medelevene.
Jeg har hørt det har blitt sagt at Its Learning, Fronter osv. er på vei ut, siden vi har fått så mange andre arenaer, og en av konkurrentene er jo Facebook. Jeg tenker likevel at en slik læringsplattform er nyttig til å samle alt stoff på en ryddig måte, noe som kan hjelpe både lærer og elever å holde kontroll på vurderinger, leksjoner, oppgaver osv.

I PPU-praksis har jeg endelig fått testet ut flere funksjoner på læringsplattformen. Her er noe av det jeg fokuserte mest på (i tillegg til å legge ut informasjon om diverse, oppgaver, linker o.s.v.):

 

Vurdering:

I Its Learning kan du legge inn dine egne grader av vurdering. Du kan til og med lage egne rubrikker som viser kjennetegn for måloppnåelse på de ulike vurderingskriteriene. Her er det mange muligheter for innstillinger, kanskje noen vurderingskriterier skal telle mer enn andre?
Du kan for eksempel lage en rubrikk med fire ulike gradsoppnåelser; på begynnerstadiet, under utvikling, kompetent og fremragende. Du har til sammen tre vurderingskriterier: Research og forarbeid, komposisjonsprinsippene og bruk av lys. For hvert av vurderingskriteriene kan du skrive en beskrivelse av hva som skal til for å få de fire ulike gradene av måloppnåelse.

På denne måten kan elevene etter vurderingen se hvilke kriterier de trenger å jobbe mer med, samtidig som de kan se HVA de må gjøre for å komme et steg videre. Du kan også legge inn individuelle kommentarer.

Les mer om kriteriebasert vurdering og rubrikker i Its Learning her. 

 

Flipped classroom:

Its Learning er genialt for bruk av omvendt undervisning. Jeg pleier å lage en test for hver hjemmeleksjon med undervisning. I en test kan jeg legge inn en tekst, videoer, linker til andre artikler osv. For å kontrollere at elevene har forstått undervisningen kan man legge inn et kontrollspørsmål nederst. Det kan være et åpent svar, matche begreper, fyll inn ord osv.
Det som er fint med testen er at du som lærer kan kartlegge hvem som har gjort leksjonene. I tillegg kan du lese hva de har skrevet for å sjekke om de har forstått det de skal lære eller om det er noe som trengs å oppklares i undervisningen på skolen.
Lager du alle undervisningene før en ny periode starter kan de elevene som er raske jobbe fortere med undervisningen. De som er borte fra skolen kan likevel få med seg det viktigste. Det er også fint at Its Learning er mobiltilpasset, noe som gjør at elevene kan se og gjøre leksjonene hvor som helst.

På slutten av leksjonene har jeg testet å legge ut et bingotall. Elevene har laget sine egne bingobrett – så gjelder det å bli førstemann til å få tre, fire eller fem på rad (avhengig av hvor mange leksjoner du har).
Skjermbilde 2015-04-16 kl. 16.36.48

Skjermbilde 2015-04-16 kl. 16.38.14

 

Forum:


Forum eller diskusjoner kan brukes til så uendelig mye. Jeg leste i Henning Fjørtoft sin bok Effektiv planlegging og vurdering at «begrepslære» er noe av det viktigste vi kan gi elevene våre. Det tror jeg det er mye lurt i.
En fin måte å jobbe med begreper på er å opprette et forum/en diskusjon og lage det til en ordbok. Elevene får i oppgave å skrive om ett begrep i faget (de kan for eksempel velge fra en liste du har laget på forhånd). Hvert begrep får en ny tråd i forumet, tittelen er navnet på begrepet. I tråden legger de inn forklaringen til begrepet – kanskje med bilder eller en video fra Youtube?
I tillegg til å skrive én begrepsforklaring skal hver av elevene kommentere tre andre begreper. Her kan de legge til informasjon de mener er viktig for disse aktuelle begrepene.
Er det mange begreper kan det være smart å kategorisere de i mapper. I MK sitt tilfelle kan det være naturlig å ha en mappe for journalistikk, en for reklame og en for kommunikasjon. Kanskje en for foto, film, lyd, tekst og grafisk også?

Det som er fint med denne type begrepshåndbok er at elevene for det første får en best mulig håndbok. Sharing is caring! Noen innvendinger kan være at det vil finnes gratispasasjerer. Her er fordeling av oppgaver en viktig nøkkel. Samtidig så vil ikke gratispasasjerene lære det samme som de som bidrar aktivt. Det positive er også at alle får faktisk en begrepshåndbok.

Begrepshåndbøkene kan videreutvikles i løpet av skolegangen, og utvides etterhvert som nye begreper blir tatt opp.
Skjermbilde forum1
skjermbilde forum 2

En levende oppslagstavle:

Skap aktivitet på oppslagstavlen med jevne mellomrom – personlig foretrekker jeg bilder og linker til aktuelle artikler. Hvis det jevnlig skjer noe på oppslagstavlen som er spennende, inspirerende, viktig og morsomt å få med seg er det større sjanse for at elevene går inn på faget hvor det er annen viktig informasjon. Mange mennesker er visuelle, og et bilde som sier noe om neste tema i undervisningen kan for eksempel hjelpe å sette i gang tankene om det som skal læres.

Skjermbilde 2015-04-20 kl. 19.57.33 Skjermbilde 2015-04-20 kl. 19.57.18

 

Planleggeren:


Jeg har hørt noen som sier at lærere elsker papirer – men regner med det er flere av oss som IKKE elsker papirer.
Planleggeren i Its Learning er et supert verktøy. Her kan du planlegge hver enkelt økt. Har du gjort litt forarbeid tidlig på året kan du ved noen få klikk koble kompetansemål til hver enkelt økt. Du kan også legge til linker til ressurser du har lagt ut i fagområdet, samt linker til oppgavene elevene skal jobbe med i timen (hvis du har lagt disse inn i Its vel og merke). Hvis du bruker omvendt undervisning er det også fint å koble leksjonene som skal gjøres før økten inn i planleggeren.
For elever som ønsker å komme forberedt til undervisningen er dette helt supert! I tillegg kan de som er borte likevel gjøre oppgavene og se på ressursene som er knyttet til økten. På denne måten kan de sørge for å ikke gå glipp av for mye.

Her er litt tekniske tips. 

 

 

Prosjektoppgave journalistikk

Mediekommunikasjon 2

Det sies at journalisten er en døende rase, men likevel får vi med oss nyheter som aldri før, bare på en annen måte. Avisa ligger klar i lomma vår til enhver tid. Journalistens oppgave er å formidle historier, peke på urettferdighet, gjøre kompliserte saker tilgjengelig for folk flest, informere leserne om viktige hendelser og mye mye mer.

Oppgaven:
1. Du skal produsere en journalistisk nyhets-artikkel med tekst og bilder etter journalistiske standarder.
2. Artikkelen skal være basert på egne kilder og intervju som du gjennomfører.
3. Det skal skrives et refleksjonsskjema til hvert av fokusområdene for artikkelen (se vedlegg). Du kan eventuelt spille inn refleksjonene dine muntlig på en lydfil (maks 10 minutter).

Krav til artikkelen:
Lengde: Ca. 3500 tegn inkludert mellomrom

Rammefaktorer:
Tid: 3 uker, alle MK2-timene. Veiledere. Rom: Klasserommet og ute i felten. Suksessfaktorer: Viktig å følge opplegget for hjemmearbeid (flipped classroom) og bruke veiledere aktivt på skolen.

Vurderingskriterier (eget skjema for kjennetegn på måloppnåelse):
– Kildebruk og intervju
– Bruk av nyhetskriterier
– Journalistisk arbeidsmetode
– Refleksjon over eget arbeid

Omvendt undervisning:
Består av fem leksjoner:
1: KVISA – Hva er en god nyhet
2: Kildebruk
3: Intervjuteknikk
4: Nyhetspyramiden
5: Tittel og ingress

Refleksjonsskjemaer:
Hvert av skjemaene har en liten introduksjon (les under) og 2*2 ruter med følgende overskrifter: Hva var bra? Hvorfor? Hva kunne vært gjort bedre? Hvorfor?

Nyhetsverdi

På hvilken måte har nyhetssaken din høy eller lav nyhetsverdi? Hvordan passer nyheten til din målgruppe? Bruk det du har lært om KVISA-prinsippene i refleksjonen

Kildebruk

På hvilken måte har du brukt kilder i nyhetssaken din, hva var bra, og hva kunne blitt gjort bedre? Bruk det du har lært om kildekritikk i refleksjonene dine.

Oppbygging av nyheten

Hvorfor har du bygget opp nyheten din slik du har gjort? Og hva syns du om vinklingen din? Hvordan har du brukt av tittel og ingress? Bruk det du har lært om den omvendte nyhetspyramiden og tittel og ingress i refleksjonene dine.

 

Til lærer:
Hjemmeundervisningen består av tekst lagt inn i en test på its learning, med kontrollspørsmål til hver tekst. Med unntak av leksjon 3 som består av videoer og leksjon 2 hvor en del av teksten er hentet fra Vær varsom-plakaten. Teksten er hentet fra Mediemøter 2, men med oppdaterte eksempler. På grunn av copyright-regler blir teksten ikke gjengitt.
På skolen har vi oppsummering av hva som har blitt gjennomgått i leksjonene. Videre jobber elevene med oppgaven og får mye tid til veiledning underveis, siden de allerede har gjort unna teoriundervisningen.

Tankereise intervju

Mediekommunikasjon

Tid: 10 minutter.

Å skulle ta sitt første intervju kan være en ubehagelig situasjon for mange. Det kan være krevende å skulle oppta en annens persons tid, og hva om spørsmålene ikke kommer som de skal?
Øvelse gjør mester, men det er ikke alltid vi får øvd oss på virkelige hendelser før vi står i det. En gang må være den første, og det er ikke så lett for en lærer å være med alle elevene ut på sitt første intervju for å «holde dem i hånden».

Ideen med en tankereise er å ta eleven med ut i situasjoner, uten å faktisk være der. Som lærer leder du dem gjennom opplevelsen som foregår i elevens hode. Senere kan elevene bruke teknikken på å øve selv på praktiske oppgaver som å intervjue, kjøre bil, montere et møbel, stelle en pasient eller ha munlig eksamen.
En refleksjon i etterkant forsterker læringsutbytte. Elevene kan reflektere over hvordan de klarte seg, og hva de må øve mer på.

Her er en tankereise for intervju.
Før historien leses sakte opp kan lyset slåes av. Hvis elevene sitter godt og avslappet er det viktigere å konsentrere seg om reisen. Det er lurt å lukke øynene for å ha fullt fokus. Det er også en god idé å forklare hensikten med øvelsen på forhånd.

Du har kommet frem til stedet dere har avtalt for intervjuet.
Du ser deg rundt før du går inn.
Hva legger du merke til?

Du tar en titt på klokken, du har møtt opp i god tid, akkurat som planlagt.

Du kjenner etter på kroppen, hvordan har du det nå? 

Du retter deg opp i ryggen
og sier til deg selv; dette går bra, dette klarer jeg.

Du går inn døren og møter den du skal intervjue.

Hvordan ser personen ut i dag? 

Hvilket humør er vedkommende i?

Du smiler
Sier hei
og rekker frem hånden mens du sier navnet ditt.
Håndtrykket ditt er fast, og du kjenner varmen i det faste håndtrykket du møter.

Mens dere går og finner et sted å sitte, småprater dere.
Du sier det var hyggelig at personen tok seg tid til intervju.

Dere sitter dere ned.

Du forklarer kort hva saken handler om.
Hvilke ord bruker du?
Du finner frem spørsmålene du har forberedt.

Du finner frem det du skal skrive på.

Hva er det første spørsmålet du stiller? 

Intervjuet er i gang.

Du noterer flittig underveis.

Du har ørene åpne, og kommer med oppfølgingsspørsmål underveis. 

Når intervjuet er ferdig sier du tusen takk. 

Du rekker det samme faste håndtrykket.
Flipped classroom undervisning:

Bildetittel eller tittelbilde?

MK2 – Markedskommunikasjon – ord og bilde

15.10.2014 Kl 10:15-11:45

Kompetansemål uke 41-43:
D
røfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon

Mål:

  • Elevene skal øve seg på samarbeid
  • Elevene skal forstå sammenhengen mellom tittel og bilde i avis-sjangeren
  • Elevene skal kunne gjøre opp noen tanker om forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon i sammensatte tekster


Elevforutsetninger:

Det kreves ingen forkunnskap.

Rammefaktorer:
Ferdig printet og oppdelte bilder og titler (10-15?) i 4 eksemplarer
Skitt til å feste bildene på veggen
En presentasjon med fasit
Premie – twist-pose

Innhold:
Vi skal se på hva skjer når tekst mangler bilde, eller bilde mangler tekst.
Trenger vi begge deler? Og kan tekst gi en ny mening til bildet, og motsatt?

Arbeidsmetode:
Lagkonkuranse: (samarbeid/visualisering)
Alle sitter i ring i klassen. En liten intro til temaet ord-bilde.
Elevene deles i grupper ved å telle 1-2-3-4
Elevene får hvert sitt hjørne, med hver sin konvolutt med bilder og titler, samt skitt til å henge opp. Bildene og titlene er delt.
Gruppene får 15 minutter til å samarbeide om å sette sammen de bildene og titlene som passer sammen.
Etterpå får de 5 minutter på å velge ut en kombinasjon de syns er bra, og en de syns er dårlig, og finner eksempler på hvorfor.
Klassen samles, og alle får si sine tanker, noe som ender i setninger på tavlen om hva som fremmer eller hemmer kommunikasjonen i de aktuelle avissakene.
Fasiten gjennomgåes og en vinner kåres.

Vurdering:

Avslutning:
Læreren oppsummerer i dialog med elevene:
Hva har dere lært av denne øvelsen?
På hvilken måte kan tekst til bilder fremheve kommunikasjonen?

På hvilken måte kan tekst til bilder hemme kommunikasjonen?
(komme med innspill)

Hvilke virkemidler kan en bruke for å fremheve kommunikasjon?
(humor, nye opplysninger, oppsiktsvekkende, ordspill, sensasjonelt)

Elevene blir ikke vurdert

2mk Bildetittel eller tittelbilde – lagkonkurranse – fasit

Opplæringsøvelser i foto

Uke 1: Portretter med lite dybdeskarphet og nøytral bakrgrunn. Velg tre-fire personer du kommuniserer godt med og velg uttrykk som formidler en stemning.

Uke
 2: Øyeblikk på bestililng. Reportasjefotografering. Finn en torghandler, følg denne personen gjennon noen timer. Jeg ønsker en reportasjeserie hvor du beskrive via bilder stemning/lukt/fsmak/farger og ikke minst miljø. Samhandlign mellom kunder og torghandler er essensielt. Tenk for all del også på detaljer.

Uke
 3: Vårstemning. Miljøbilder som skilderer via bilder fornemmelse av VÅR i Kristiansand. Viktig her med miljø som på noen av hovedbildene viser at det er i Kristiansand eller området rundt

Uke
 4: Bevegelse.  Mer abstrakte uttrykk er ok. Jobb frem bevegelser i kombinasjon med form og farge. Tenk gjerne kreativt med hjelp av sen lukker som akkurat fryser objeket samtidig som bakgrunnen blir uskarp

Uke
 5: Nærhet. Jeg ønsker bilder som formidler en stemning hvor temaet nærhet skal illustreres. Valgfrit motiver men fokuser på mennesker i bildene dine

Uke
 6: Nam nam. Mat er alltid en slager. Jeg ønsker meg en serie med bilder av deilige salater som virkelig smaker. Tenk bakgrunnsteppe, altså bakgrunnen som du bygger opp. Rent og pent!

Uke
 7: Landskap. Postkortmotiver selger alltid. Finn perlene i eller rundet deg som er så fine at du ikke kan motstå å fotografere dem. Viktig her at også du tar bilder i skumring hvor du blander lys og bruker laaaaang lukker. Bruk stativ

Kredittering: Fotograf Anders Martinsen

Retusjering av hud

Bilde

Reklamefoto – 2. økt
Dato: 10.10.2014
Klokken: 10:15-11:45 (to timer)

Mål:

  • Eleven skal kunne si noe om etikk i reklamebransjen
  • Eleven skal ha øvd seg på verktøyene levels, patch tool og filter i photoshop

Rammefaktorer:

  • Alle elevene har med seg mac med photoshop

Elevforutsetninger:

  • Elevene har allerede noen tanker om etikk og reklameannonse
  • Elevene har jobbet litt i photoshop

Innhold/Arbeidsmetoder: